Oslo kommune foreslår nå et nytt fordelingssystem for sosiale tjenester og økonomisk sosialhjelp som vil få dramatiske konsekvenser for bydeler med store levekårsutfordringer. Ifølge høringssvaret fra Bydel Søndre Nordstrand vil den nye modellen føre til en omfordeling av midler fra østlige bydeler med høyt behov – som Søndre Nordstrand, Stovner og Alna – til vestlige bydeler og områder med lavere levekårsutfordringer.
Dette er ikke bare en teknisk justering i fordelingsnøklene. Det er en beslutning som risikerer å forsterke sosiale forskjeller og undergrave målsetningen om et mer inkluderende Oslo.
Utdatert grunnlag, alvorlige konsekvenser
Det mest oppsiktsvekkende i bydelsdirektørens kritikk er at hele grunnlaget for den nye modellen er basert på utdatert data – hovedsakelig fra før 2023. Siden da har kostnadene for økonomisk sosialhjelp i Søndre Nordstrand eksplodert, fra 111 millioner kroner i 2021 til 237 millioner i 2024. Å ignorere denne utviklingen og kutte midlene med ytterligere 7 millioner kroner i 2026 vitner om en alvorlig mangel på forståelse for de faktiske behovene i bydelen.
Det er påfallende at dette skjer samtidig som utgifter til sosialhjelp har økt dramatisk etter endringer i veiledende satser i 2022. Økte ytelser for barn og fjerning av barnetrygd som grunnlag for beregning av sosialhjelp har i praksis gjort at store barnefamilier – som det er mange av i Søndre Nordstrand – nå mottar langt høyere utbetalinger. Likevel tar den nye fordelingsmodellen ikke hensyn til denne utviklingen.
Sosialhjelp og demografi: En skjev vekting
Bydelen påpeker at forslaget gir for lite vekt til ikke-vestlig innvandringsbakgrunn, selv om SSBs statistikk viser at over 50 % av sosialhjelpsmottakere i Norge er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Søndre Nordstrand er en bydel der nærmere 60 % av befolkningen har flerkulturell bakgrunn, og hvor store familier og trangboddhet er mer utbredt enn i andre bydeler.
Den nye modellen reduserer vekten av store barnefamilier og lav utdanning, samtidig som den legger større vekt på enslige sosialhjelpsmottakere. Dette er et alvorlig problem fordi statistikken viser at sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn ofte er i store familier, ikke alene. Å nedprioritere denne gruppen kan føre til større fattigdom og økt press på andre tjenester som barnevern og boligtilskudd.
Hva betyr dette for Søndre Nordstrand?
Dersom forslaget blir vedtatt, vil bydelen få 7 millioner kroner mindre i 2026 enn med dagens modell. Samtidig hadde bydelen allerede et merforbruk på 41 millioner kroner på sosialhjelp i 2024. Dette skaper en økonomisk krise der de mest sårbare innbyggerne risikerer å miste nødvendig støtte.
Bydelsdirektøren advarer også mot at dette vil bidra til økt sosial ulikhet, noe som går direkte imot Oslo kommunes egne mål om å redusere forskjellene i byen. Byrådets egen planstrategi anerkjenner at «stor ulikhet i befolkningen skaper en rekke utfordringer både på individ- og samfunnsnivå» og kan føre til mer kriminalitet og polarisering. Likevel fremmer de nå et forslag som vil forverre denne situasjonen.
En politikk for økte forskjeller
Byrådet må ta ansvar for konsekvensene av denne omfordelingen. Dersom det nye kriteriesettet vedtas, vil vi i praksis se en politikk der de rikere bydelene får mer, mens levekårsutsatte bydeler blir skadelidende.
Dette er ikke en tilfeldig effekt – det er en politisk beslutning som vil ha konkrete konsekvenser for tusenvis av mennesker i Oslo. Spørsmålet er om bystyret er villig til å stå inne for en politikk som bevisst overfører ressurser fra de som trenger det mest til de som trenger det minst.
