I Oslo kommunes lønnsoppgjør i år, oppsto det betydelige kostnader knyttet til arbeidet med å fordele midler lokalt i bydeler og etater. Totalt ble det avsatt litt over 400 millioner kroner til lokal fordeling, og kommunen endte med å bruke rundt 15 millioner kroner på selve forhandlings- og fordelingsarbeidet.
Vår bydel, Søndre Nordstrand, brukte hele 1 800 720 kroner på å fordele 10 435 457 kroner i lokal lønnspott fremkommer det i en artikkel fra FriFagbevegelse.no. Når vi sammenligner dette med andre bydeler og etater, ser vi at kostnadene til Søndre Nordstrand ligger langt over gjennomsnittet.
Ifølge oversikten i FriFagbevegelse brukte bydelene eksempelvis følgende beløp på lønnsfordeling i 2024:
• Bydel Søndre Nordstrand: 1 800 720 kr for å fordele 10 435 457 kr.
• Bydel Nordstrand: 358 416 kr for å fordele 11 143 671 kr.
• Bydel Gamle Oslo: 766 142 kr for 14 442 861 kr fordelt.
• Bydel Grünerløkka: 129 795 kr for 11 503 476 kr.
• Bydel Østensjø: 238 308 kr for 11 961 171 kr.
Søndre Nordstrand er den desidert dyreste bydelen, målt både i absolutte tall og relativt til beløpet som skulle fordeles, også sammenlignet med langt større etater, som Utdanningsetaten.
Utdanningsetaten skiller seg ut ved at den hadde en mye større pott å fordele — 141 millioner kroner — og brukte 2,7 millioner kroner på selve fordelingsarbeidet. Altså brukte de under én million mer – på å fordele 14 ganger mer penger! På andreplass finner vi altså vår bydel, Søndre Nordstrand.
I praksis tyder dette på en langt mer effektiv forhandlings- og fordelingsprosess i andre etater og andre bydeler enn i vår bydel. Tallene reiser flere spørsmål og potensielle bekymringer, blant annet:
1.Ressursbruk og effektivitet
Hvorfor trengte Søndre Nordstrand nesten 1,8 millioner kroner til dette arbeidet, når andre bydeler med tilsvarende eller høyere fordelte beløp brukte brøkdelen? Forklaringer kan være ineffektiv forhandlingsstruktur, mange møter, eller kanskje høye administrative kostnader.
2.Prioritering og bydelens økonomi
For en bydel med så stramme budsjetter som oss kan slikt forbruk bli en byrde som fratar midler fra andre velferds- og tjenesteområder. Hvis administrasjon og lønnsfordeling spiser en uforholdsmessig stor del av bydelens ressurser, kan det svekke tilbudene til innbyggerne, og tilliten innbyggere har til bydelen.
3.Behovet for sentrale vs. lokale forhandlinger
Bystyrerepresentant Jorunn Folkvord (Rødt) stiller seg svært kritisk til modellen med lokale forhandlinger, og mener disse millionene i stor grad kunne vært spart ved å la fordeling skje sentralt.
Konsekvenser og politiske implikasjoner
1. Fratar ressurser fra innbyggernes tjenester og tilbud
Når bydelen bruker store beløp på interne administrative prosesser, handler det i realiteten om å ta midler som ellers kunne gått til barne- og ungdomstilbud, sosial- og helsetjenester, drift av nærmiljøprosjekter samt frivillighet og idrett.
2. Økt skepsis til bydelsadministrasjonen
At en bydel kan “bruke seg ihjel” ved internbyråkrati, svekker tilliten til lokal styring og legitimiteten for å gi bydeler stor frihet i budsjettering og prioritering. Denne typen statistikk kan også bli politisk ammunisjon for de som vil redusere bydelenes handlingsfrihet.
3. Press for reform og samling
Tallene gir et argument for at kommunens ledelse bør vurdere strengere felles prosesser for lokale lønnsfordelinger, standardisering eller til og med avskaffelse av lokale potter, til fordel for mer sentral fordeling med lokale komponenter.
